Hanna Venias musikk er en venn å gå tur i skogen med. Den kan rive i brystet når det går oppover, og leker
seg som klukkinga til bekkene. Musikken er organisk, frisk og vakker. Den er jazz, pop, og kanskje til
og med visekunst. Hanna Venia skaper rom til kjenne etter.
Hanna Nydal skulle bli sykepleier og kunstner, eller kanskje forfatter. Dette til tross for at bordverset
i familien ble sunget minst firstemt og at pappa sørget for lydtett musikkrom hjemme i Kristiansand.
Og kanskje var det nettopp dette musikkrommet, som gjorde en tankefull og emosjonell tenåring til
sanger og låtskriver.
Hanna Venia oppsto i låta Pustepause skrevet i et intenst første møte med Hovedstaden i 2011. Navnet
tok hun for å minne seg selv på at hun ikke trengte å alltid være flink. Hanna betyr nemlig "nåde"
på hebraisk og "nåde" er også en av betydningene til det latinske "venia". Låtskrivinga hang løst
de neste årene, og låtene dukket opp i ulike former gjennom jazzstudiene på Norges Musikkhøgskole.
Noen konserter var det i starten, blant annet på Oslo jazzfestival, Kilden teater- og kulturhus og
Dama di - i Bodø. Likevel; det kan ta tid å vokse inn i alle rollene som voksen, særlig med to små
barn langs veien. Etter et par år i nord og så tilbake i Oslo igjen, begynte alle disse sangene å
modne. Vesentlig i denne prosessen er den enkle og dagligdagse handlingen å bevege seg i naturen.
En kan kanskje si det sånn: det at Hanna begynte å gå i fjellet, og siden løpe i de østlandske skoger,
endelig forløste de mange kunstnerflokene. Dette har resultert i et vakkert og mangefasettert album,
spilt inn sammen med Hanna Venias trofaste og strålende band, Martin Sandvik Gjerde (flygel), Andreas
Rødland Haga (kontrabass, el-bass) og Steinar Mossige (slagverk), med Espen Tappel som produsent.
«Speil» slippes 17.09.21 på labelet Fig Tree Music.
